Skolen opplevde at Emily i 7. klasse hadde utviklet seg i en veldig negativ retning. De lurte på om jenta hadde kommet tidlig i puberteten og hadde et slags ungdomsopprør, om hun hadde ADHD, eller om det var utfordringer hjemme etter et samlivsbrudd som kunne være årsaken.
Den siste tiden hadde hun kranglet mye med både lærere og elever i klassen som hun hadde hatt et godt forhold til tidligere, og faglig virket det som om hun rett og slett hadde mistet interessen. Hun kom med mange unnskyldninger om hvorfor hun ikke hadde gjort lekser, ville stadig ut av klasserommet for å gå på do, og klagde ofte på vondt i hodet.
Henvisning til BUP
Utfordringene var blitt så store at skolen nå siktet på en henvisning til BUPBarne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
Vi satt oss ned med skolen og Emilys foreldre, og fikk innsyn i alle relevante papirer. Det første vi spurte om var om noen hadde snakket med henne og stilt relevante spørsmål. Både lærerne og foreldrene opplevde at hun bare ble irritert og mente det ikke var noe å snakke om – hun var bare sliten.
Lærerne hadde også spurt veldig konkret om det var noe ved foreldrenes brudd som påvirket henne. Det var det ikke, tvert imot hadde alt foregått uten mye krangling, og familien hadde sammen diskutert seg fram til gode løsninger. Begge foreldrene bodde ganske nærme skolen, så det burde heller ikke ha noen negativ påvirkning på henne.
Det var i det hele tatt et mysterium hvorfor Emily brått hadde endret atferd så radikalt.
Kartlegging
Når vi kartlegger en situasjon, stiller vi alltid spørsmålene Hvem, Når, Hvordan og Hvor.
- Ligger utfordringene i relasjon til enkeltlærere og i deres timer spesielt?
- Er det spesielle dager eller timer som er spesielt utfordrende?
- Er det i spesielle settinger hvor det går galt? F.eks. når eleven sitter langt foran, langt bak, i sirkel, i gruppearbeid, i friminutt?
- Er det forskjell på ulike settinger i skole, fritid eller ulike boplasser ved skilte foreldre?
Dette prøver vi å skjematisere for å se etter mønstre.
Det viste seg at oppførselen til Emily gikk litt opp og ned periodevis, mens nedgangen i de faglige resultatene var mer vedvarende. Vi ba lærerne om å lage en oversikt over hvilke dager hun klagde over vondt i magen og hodet den siste måneden, og dette viste seg også å opptre i ganske distinkte perioder.
Deretter ba vi om å få se de ti siste prøvene Emily hadde hatt i matte. Det stemte at resultatene generelt gikk litt nedover, men det var også noen voldsomme dupper der hun gjorde det veldig dårlig.
Ved å systematisere dette i en tidslinje, fant vi ut at utfordringene eskalerte mot slutten av perioden der hun bodde hos mor, og fortsatte over i begynnelsen av periodene der hun bodde hos far.
Identifisering av den egentlige årsaken
Vi satt oss så ned sammen med Emily. En hypotese vi hadde var at det var noe hjemme hos mor som gjorde henne sliten og utilpass, som det så tok et par dager å hente seg inn igjen etter når hun flyttet tilbake til far.
Dette er veldig ømtålige temaer å ta opp, så vi tok med oss en lærer som Emily hadde en god og nær relasjon til i møtet. Når vi først spurte om det var noen utfordringer hjemme hos mor eller far, insisterte hun på at alt var bra. Vi nevnte så at vi så at hun var trøtt og sliten mot slutten av opphold hos mor, og at det var viktig hvis det var noe hun ville fortelle om – så kunne vi i hvert fall vite hva det var, og hjelpe henne på skolen.
Da kom det endelig frem: Da de flyttet kjøpte moren ny seng til henne, men madrassen var veldig hard og puta var alt for myk. Hun sov rett og slett veldig dårlig hos mor, og hadde vondt i både rygg og nakke mot slutten av uka. Hun hadde ikke villet klage på det, for hun visste at moren hadde ganske dårlig råd.
Læreren tok ordet og forklarte at man kunne finne madrasser på finn.no ganske billig, og at moren helt sikkert ville prioritere dette hvis hun visste at jenta ikke sov godt. Det tok litt tid å få jenta til å tørre å fortelle det til mor, men når hun til slutt gjorde det løste moren det i første omgang med at de bare byttet seng inntil hun fikk kjøpt noe bedre.
I denne saken satt lærerne egentlig på fasiten. De hadde en mistanke om at utfordringen lå hjemme, men i en hektisk skolehverdag er det vanskelig å få oversikt og se hele bildet – og ikke minst finne tid og ro til å få stilt de rette spørsmålene og tolke dem.
Ved å systematisere og sammenholde informasjon fra ulike kilder, klarte vi i løpet av bare tre timers arbeid å sirkle inn hvor problemet måtte ligge, og gjennom samtale med Emily identifiserte vi til slutt den egentlige årsaken til atferdsendringen hennes.
Psykiatrisk utredning?
Her var skolen altså i ferd med å sende jenta til psykiatrisk utredning hos BUP – når det hun egentlig trengte bare var en bedre seng!
I mange saker ser vi at det kan være forholdsvis komplekse og sammensatte utfordringer, og da er det enda viktigere å systematisere informasjonen man har for å finne de egentlige årsakene til elevens manglende fungering.
Samspillmodellen bygger på kunnskap og teori som ansatte i skolen i stor grad kjenner til allerede – forskjellen er at den i Samspillmodellen er systematisert, med konkrete metoder og verktøy som gjør det vesentlig enklere å identifisere og løse de egentlige årsakene bak utfordringene.
> Les mer om Samspillmodellen her