Iver var en gutt i 3. klasse med store variasjoner i både humør, atferd, prestasjoner og testresultater. Han kunne være svært utagerende i timene til enkelte lærere, mens han fungerte ganske godt i timene til andre. Han fremsto egentlig som faglig sterk, men manglet tilsynelatende en del grunnleggende ferdigheter, og hadde utfordringer med selvregulering.
Det var i det hele tatt vanskelig å få tak i hva som var årsakene til utfordringene, og hvorfor han fungerte godt i noen timer andre timer ikke i det hele tatt.
Selv om han viste gode resultater muntlig og på prøver, så var det i timene til noen lærere helt umulig å få ham til å jobbe selvstendig. Han var blitt et så stort uromoment i klassen at andre elever ga uttrykk for at de mistrivdes, og foresatte til tre av elevene hadde skriftlig stilt krav om at deres barn måtte bytte klasse på grunn av all uroen Iver skapte.
Kartlegging
Da vi ble hentet inn for å bistå i situasjonen, startet vi med en generell kartlegging. Vi gikk gjennom testene som var foretatt hos PPT og BUP, gjorde en kartlegging av familiesituasjonen, og hadde til slutt en samtale med Iver selv.
Dette viste blant annet følgende:
BUP hadde foretatt en full WISC-testThe Wechsler Intelligence Scale for Children (WISC) måler generelle intellektuelle og kognitive evner hos barn og ungdom., men kun oversendt hovedscorene til PPT (en generell FSIQFullskala IQ score og resultatene av de fem primærindekseneI tillegg til IQ, måler WISC-testen verbal forståelse, visuospatiale evner, flytende resonnering, arbeidsminne og prosesseringshastighet.).
Iver hadde ganske svake score på arbeidshukommelse, oppmerksomhetsevne, konsentrasjon, prosesseringshastighet og kognitiv fleksibilitet – men samtidig lå de andre primærscorene nesten to standardavvik over snittet, noe som er svært høyt.
Dette var med andre ord en evnetest som sprikte i alle retninger.
Ulike tolkninger av WISC-testen
Da en av utfordringene var at han tilsynelatende ikke kunne svare på enkle spørsmål etter å ha lest en tekst, tolket PPT resulatetene som at tekstene var for kompliserte for ham, og at han trengte ekstra lesetrening. Deres forslag til tiltak var derfor forsterket lesetreninger med enklere tekster enn resten av klassen, og ekstra repetisjoner i matematikk.
Da vi snakket med familien, fortalte foreldrene om en gutt som var vitebegjærlig, som la ganske store puslespill på egenhånd, og som likte å lese. Han hadde faktisk en hel Harry Potter-bok på egenhånd bare i juleferien.
Her var det noe som skurret. Vi ba derfor BUP om å få råscorene til WISC-testen. De viser ikke bare hovedscorene for de fem primærindeksene, men også delscorene på en rekke mer spesifikke områder.
Blant annet viste de at mengderesonneringsindeks, som måler evnen til å forstå kvantitative begrep, abstrakt resonnering og arbeidshukommelse var svært god. Det samme var auditiv arbeidshukommelsesindeks som måler omfang av hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon.
Det er dessverre ikke alle som administrerer WISC-tester som ikke har fått god nok opplæring til å kunne tolke testene godt nok når delscorene er såpass sprikende, så vi lot vår psykolog foreta en ny analyse av WISC-testen. Med så store sprik i scorene er det en del feilkilder man må hensyn til. En av dem er at barn med høye scorer på noen områder kan få falskt lave scorer på andre – noe som mest sannsynlig var tilfelle i denne saken. Noen av deltestene starter med enkle oppgaver, for deretter å bli vanskeligere etterhvert. Elever med svært høy mengderesonneringsindeks og høye resultater på noen andre tester vil typisk slurve og miste konsentrasjonen på de lette oppgavene, og derfor få en uriktig lav indeks.
Noen tester går på tid, med figurer. Hvis man ser store sprik mellom denne scoren og andre scorer, er det ofte en synsproblematikk inne i bildet – ofte med samsynetSamsynsvansker er når øyene ikke samarbeider optimalt, noe som bl.a. kan gi dobbeltsyn som gjør det svært krevende og anstrengende å lese vanlig tekst på kort eller lang avstand, eller begge deler.. Det var faktisk tilfelle i denne saken.
Iver var også evnerik, og lette oppgaver og mange repetisjoner gjorde at han mistet konsentrasjonen og gjorde mye feil, eller ble en urokråke. Han ble også ganske sliten mot slutten av dagen hvis det ble for mye fokus på tavla, da han slet med å fokusere blikket på avstand.
Fra urokråke til velfungerende elev
PPT’s feiltolking av WISC-testen gjorde at de kom med forslag til tiltak som hadde helt motsatt effekt av det som var hensikten. Iver trengte ikke flere, men færre repetisjoner, og ikke enklere, men mer avanserte tekster.
Etter en synstest ble mistanken om samsynsvansker bekreftet, og Iver fikk spesialtilpassede briller og startet synstrening. I begynnelsen ga lærerne ham også et ark med det som ble presentert på tavla. Lærerne i klassen gikk et kurs om individuell tilrettelegging for evnerike elever, og Iver fikk selv være med å velge hvilke bøker han skulle lese.
Da vi etter en tid var i kontakt med skolen igjen kunne de fortelle at alle adferdsutfordringene var borte, og at Iver jevnt over presterte godt på skolen.
Disse og mange, mange andre saker vi har jobbet med viser tydelig at det er enkelte mangler i systemet rundt utfordrende elever. I svært mange tilfeller handler det om funksjonsvarisjoner eller andre bakenforliggende årsaker som ikke umiddelbart er lette å oppdage, men som blir mye, mye lettere å finne ut av med en mer systematisk tilnærming.