RESSURSTEAM
ved skolevegring
Samspill Kompetanse kan leies inn som kommunalt ressursteam ved behov. Vi har erfaring og kompetanse i saker vedrørende:
- Skolevegring
- Utfordringer med enkeltelever
- Utfordringer med grupper av elever
- Utfordringer med klassemiljø
- Konflikthåndtering
- Pedagogisk veiledning i enkeltsaker
Den store fordelen ved å hente inn ekstern kompetanse, er at man får tildelt konsulenter som har spesifikk kompetanse og erfaring for den aktuelle situasjonen.
Det gjør at man effektivt kan trenge inn i saken og identifisere de konkrete behovene, samtidig som det kun betales for de timene som faktisk trengs.
Bistanden gir også en praktisk veiledning og kompetanseoverføring til skolens ansatte, som ofte er mer nyttig og direkte anvendelig inn i situasjonen enn generell teoretisk kursing.
Barnets stemme
De fleste elever som opplever skolen som så utrygg at de utvikler høyt fravær, også kalt skolevegring, føler at ingen ser dem, forstår dem eller hører på dem. De har ofte mistet tillit til voksne, og har blitt lite tilgjengelige for dialog.
Vi har lang erfaring med å samtale med ungdom og barn helt ned i tidlig småskolealder, hvor de får formidlet sin egen opplevelse av hva som er vanskelig. Det er i dialog med eleven selv vi kan samarbeide om å utforme tiltak som faktisk virker, når eleven har medvirkning og eierskap.
Elevens representant
Vi er først og fremst elevens representant. Det er eleven som opplever problemene som må løses, og det er eleven som kan hjelpe oss til å finne de riktige løsningene.
Det er samtidig viktig å presisere at det ikke handler om at eleven “skal få det som han vil”. Målet er alltid å skape gjensidig tillit og et samspill mellom eleven og skolen, slik at elev og skole sammen finner løsninger som fungerer for både eleven og skolen.
Det er også da tiltakene virkelig kan lykkes, og når barn og voksne først snakker ordentlig sammen er tiltakene som trengs ofte overraskende enkle og gjennomførbare.
Skolens og lærerens representant
I situasjoner med utfordringer i klassemiljøet, kan vi opptre som lærerens forlengede arm. Vi vil da se på saken fra lærerens perspektiv, og kan komme med forslag i forhold til pedagogikk, klassesammensetning, eller at noen foreldre eller foreldregrupper kanskje også trenger veiledning.
Vi kan gjennomføre dialogmøter med konflikthåndtering som tema, og jobbe målrettet med alternative pedagogiske metoder for å skape en teamfølelse i klassen, for eksempel gjennom felles tverrfaglige prosjekter.
Manglende systematikk
Det finnes per i dag svært lite data, og svært lite lokal eller nasjonal systematikk i arbeidet med skolevegring. Ofte går det altfor lang tid før skolen og foresatte kobler inn PPT eller BUP, og saksbehandling der kan ta alt fra to-tre måneder til et helt år.
Mange saker blir meldt inn til PPT eller BUP først når eleven har et fravær på 25 – 30 prosent, og i mange saker er total skolevegring resultatet før noen form for tiltak har blitt iverksatt. Veien tilbake da er både lang og krevende.
Vi ønsker å komme inn på et så tidlig tidspunkt som mulig, og det går som regel bare noen få uker fra første kontakt til fungerende tiltak er iverksatt.
Ofte avventer man også tiltak i påvente av en diagnose, men hvorfor vente? Enkelte tiltak kan iverksettes tidlig, så eleven føler seg hørt og sett. Dersom eleven senere får en diagnose, vil det bare bidra til at man iverksette enda bedre tilrettelegging.
Målet er å deeskalere og forebygge økende skolevegring og uheldig atferd gjennom god dialog og faglig kompetanse som kan opptre objektivt, og samtidig se saken fra elevens ståsted.