Litteratur
Skolen er ikke for alle
Andreas Stien-Leenderts (2023)
Norsk skole har blitt en konkurranseskole hvor kun det som kan telles, teller. Konsekvensene av mer enn 20 år med en skole drevet som en bedrift, er nå klare.
Skolestresset og de psykiske problemene har økt, trivselen synker, bruken av ADHD-medisiner har skutt i været og mange elever utvikler ufrivillig skolefravær.
Hvordan gikk vi fra en fellesskole til en konkurranseskole, og hvorfor er konsekvensene så dramatiske? Hvem har ansvaret?
Dette er lærerens historie fra innsiden som forteller hvorfor vi står overfor en systemsvikt som følge av politiske beslutninger. Det bør likevel være mulig å skape en skole for alle. Denne boka forteller hvordan.
Alt bra?
Ellen Frøysaa og Sofie Frøysaa (2023)
Alt bra? handler om Sofie Frøysaa og moren Ellen Frøysaa sitt møte med skolen og det psykiske helsevesenet når Sofie blir psykisk syk i tenårene. Sofie gikk fra å få toppkarakterer på ungdomsskolen til å bli en såkalt dropout-elev på videregående.
Det handler om hvordan familiedynamikken endres når en i familien blir syk. Det handler om forventninger, frykt, dårlig samvittighet og skam. Og kanskje viktigst av alt: Om viktigheten av å bli tatt på alvor. Både den som er syk, og den som er nærmeste pårørende.
Boka veksler mellom Sofie og Ellens perspektiv. Sofies tekster er i stor grad basert på dagboknotater fra hun var 16-18 år, og hun deler usensurert om hvordan det kan oppleves å falle utenfor. Ellen skriver nakent og ærlig om hvordan hun strever for å nå frem til Sofie. Om selvransakelse og tvil om hvordan være en god forelder for en ungdom som strever. Til sammen er det en ærlig og usensurert historie om ufrivillig skolefravær og tabubelagte psykiske lidelser.
Skolevegringsmysteriet
Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen (2022)
Mange av dagens barn og unge velger å vende ryggen til en skole som på grunnleggende nivå ser ut til å være bedre tilpasset dem som individer enn hva tilfellet var for 30 år siden. Hvorfor er det blitt slik?
I Skolevegringsmysteriet forsøker forfatterne å forstå skolevegring som fenomen. Hva er det som skjer i familiene våre, på skolene og ellers i samfunnet som gjør at noe som var så selvsagt for bare en generasjon siden er i ferd med å bli så umulig for så veldig mange? Før gikk alle på skolen. Flinke og mindre flinke. Nevenyttige og grublere. De som hadde det bra hjemme, og de som ikke hadde det.
De som spilte fotball i friminuttene og de som røyka bak trafoen.
De aller færreste syntes riktignok det var noe særlig gøy, og alle hadde ting de mislikte: Fra sure lærere til dumme medelever. Fra vanskelige fag til det å måtte sitte stille på en stol dagen lang. Allikevel troppet vi opp, alle som en. Dag etter dag, år etter år.
I dag er det ikke slik. Et stort og økende antall norske barn og unge går ikke på skolen. De vil. Men klarer ikke. Fenomenet har forplantet seg fra videregående skole via ungdomsskolen til barneskolen og kalles «skolevegring», og fagmiljøene er enige om at dette er blitt en betydelig folkehelseutfordring. Hva i all verden skyldes denne utviklingen? Og hvorfor ser vi denne komme akkurat nå?
Skolefravær
Sara Eline Eide (2022) Eide gjør det kunststykket å dekke et såpass komplekst og omfattende tema som skolefravær på kun 71 sider. Eide viser ikke bare til paragrafene i opplæringsloven, men skriver kapitlene med utgangspunkt i forarbeidene til loven. Dette gir en mer hensiktsmessig tilnærming til skolens plikter og elevenes rettigheter. Det gis flere konkrete tips til hvordan man som skoleansatt kan møte elever og deres foresatte på en god måte. Ikke minst får hun frem hvor viktig det er å gi eleven trygghet for å oppnå god dialog, og gjennom denne utforske barnets egen opplevelse av skolehverdagens utfordringer. Dette er en svært ryddig og opplysende veileder som bør leses av både foresatte, skoleansatte og andre fagpersoner. > Kjøp boken
Fra fravær til fællesskab – hvad kan skolen gøre?
Gro Emmersten Lund (2021)
Tomme stole i klasseværelser og færre legekammerater i skolegården afslører, at et stigende antal børn udebliver fra de danske skoler. Bag de synlige tegn på børnenes manglende fremmøde gemmer sig ofte mere alvorlige konsekvenser for deres skolegang og fremtid. Derfor er det vigtigt, at skolerne ved, hvad de kan gøre for at nedbringe fraværet.
Fra fravær til fællesskab sætter fokus på de forhold i skolen, som har betydning for, om børn kommer i skolen. Særligt venner, gode relationer til lærerne og ikke mindst motiverende undervisning gør en positiv forskel for deres glæde ved at gå i skole.
Bogen præsenterer både en teoretisk ramme om begrebet skolefravær og nogle praktiske og metodiske greb til, hvordan lærere og pædagoger kan forebygge fraværet, samarbejde med forældrene og hjælpe eleverne. Desuden indeholder bogen en række forslag til, hvordan skolens fagprofessionelle kan styrke elevers tilknytning til skolen og øge deres fremmøde.
Atferdsproblemer i skolen
Bo Hejlskov Elvén (2017)
På mange skoler er hverdagen preget av uro og konflikter. Mye tid og energi går med til å skape ro i klasserommet, og dette går på bekostning av lærerens undervisning og elevenes læring.
Denne boka viser hvordan pedagoger og andre ansatte i skolen kan tenke og handle i utfordrende møter med elever. Med utgangspunkt i metoden lavaffektiv tilnærming og en lang rekke konkrete eksempler viser forfatteren Bo Hejlskov Elvén hva konflikter er, hvorfor de oppstår, hvordan man trinn for trinn løser dem, og ikke minst hvordan konfliktene kan forebygges.
Utenfor – elever med atferdsutfordringer
Ross W. Greene (2011)
Regelmessige besøk på rektors kontor. Anmerkninger. Gjensitting. Utvisning.
Dette er metoder som skolene ofte bruker for å håndtere elever som ikke følger skolens regler, som har vansker med å komme overens med andre elever, som ikke ser ut til å ha respekt for autoriteter, som ikke synes interessert i å lære, og som forstyrrer undervisningen for de andre elevene. Problemet er at disse metodene sjeldent virker på de elevene de brukes på. Det er på tide å endre kurs.
I Utenfor – elever med atferdsutfordringer beskriver dr. Ross W. Greene et innsiktsfullt og praktisk alternativ. Med støtte i nevrovitenskapelig forskning, presenterer han et nytt rammeverk for å forstå hvilke vansker barn med atferdsutfordringer har, og han forklarer hvorfor tradisjonell disiplin ikke håndterer disse vanskene på en effektiv måte. Han legger vekt på den revolusjonerende enkle og positive ideen om at barn gjør det bra hvis de kan, og argumenterer på en overbevisende måte for at barn med atferdsutfordringer ikke er oppmerksomhetssøkende, manipulerende, grensetestende, trassige eller umotiverte, men at de ikke har utviklet ferdighetene de trenger for å oppføre seg akseptabelt. Og når voksne innser hva som er de virkelige årsakene til disse barnas vanskelige atferd, og lærer dem disse ferdighetene, i en mengde og i et tempo som barna kan håndtere, er resultatene forbløffende: Barna overvinner vanskene sine. Frustrasjonen som lærerne, foreldrene og klassekameratene føler, avtar. Og trivselen og læringen til alle elevene ivaretas.