Evnerike barn

Evnerike barn er like ulike som alle andre grupper av barn, bortsett fra at de har en høyere intelligens og et større potensiale for læring. Evnerike barn har gjerne et eget driv for å utforske, forstå og lære, de kan ha uvanlig mye energi, og etterspør ofte dypere og mer logiske forklaringer (Smedsrud & Skogen, 2016).

I skolesammenheng har evnerike barn i Norge og internasjonalt vært en oversett gruppe. De forveksles ofte med de skoleflinke, og overlates til seg selv. I det statlig oppnevnte Jøsendalutvalgets konklusjon (NOU 2016:14) heter det bl.a.:

«Plikten til å gi den enkelte elev tilpasset opplæring gjelder alle elever, også elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene. Utredningen viser at mange av disse elevene ikke opplever å være en del av et læringsmiljø som motiverer og som gir dem faglige utfordringer.»

Når skole blir utfordrende

Flere av Samspill Kompetanses konsulenter har vært pionerer i arbeidet med å spre kunnskap om og forståelse av evnerike barn, og hvordan man kan gi dem en bedre skolehverdag. Til sammen har vi bistått foresatte, skoler og PPT i over 300 saker med evnerike elever som har hatt behov for tilpasninger i skolehverdagen. Vi har også holdt fagdager og forelesninger på høyskoler som utdanner lærere landet rundt.

Sannheten er dessverre at manglende tilpasning gjør at disse barna er overrepresentert på en rekke dystre statistikker, som skolevegring, mobbing og, overraskende nok, også på statistikken over de som ikke fullfører videregående på normert tid. (NOU 2016: 14)

De fleste evnerike elever fungerer helt greit i skolen, selv om de med fordel kunne fått bedre tilpasset opplæring. Samtidig er det også en del evnerike som opplever at de på tross av sitt potensiale for læring stagnerer og blir svært frustrerte i skolen, og utvikler en uheldig atferd med unnvikelse, tilbaktrekking, uteblivelse og fravær, opposisjon, sinne og utagering.

Samspill Kompetanse kan bidra til at skolen og foresatte får en mer felles forståelse for elevens behov, og dermed muliggjøre god dialog med eleven for en bedre faglig tilrettelegging. Vår erfaring er at dette som regel også løser atferdsutfordringer.

Fram til 2016 ble det ikke undervist om tilpasset opplæring for evnerike elever på norske lærerskoler, og fortsatt er temaet svært lite berørt. Å være lærer i et klasserom med en evnerik elev som har utfordringer kan være svært krevende. Det er derfor ofte en lettelse for lærere å få verktøy til å hjelpe også disse barna til å få en meningsfull skolehverdag – noe som også gjør lærerens hverdag lettere.

Definisjon

I forskningen finnes det flere definisjoner som beskriver elever som har høyere kognitiv kapasitet og stort potensiale til å nå høyere faglige nivåer. De kalles ofte evnerike, begavede, eksepsjonelle eller elever med stort læringspotensial. Evnerike barn er definert som de 5% mest evnerike på et alderstrinn, hvilket betyr at for hvert 20. barn så er det ett som kan betraktes som evnerikt ut ifra denne definisjonen (Skogen & Idsøe, 2011).

Utdanningsdirektoratet bruker begrepet elever med stort læringspotensial som defineres som elever med sterke behov og potensial innenfor akademiske fag som matematikk, lesing, skriving, språk, naturfag, teknologi, samfunnsvitenskap eller kreative/estetiske fag, og som kan transformere sitt potensial til talent kun dersom disse behovene blir identifisert og møtt i et rikt og responderende læringsmiljø (Idsøe, 2014).

En annen måte å lære på

Læringsstilen til elever med stort læringspotensial er ofte holistisk og kan oppstå som en “alt-eller-ingenting-stil”. Det betyr at de opplever et aha-øyeblikk når de “plutselig skjønner det” – det vil si at de ikke går gjennom en lineær stegvis prosess for å lære, og hvis man spør om de kan forklare prosessen for hvordan de kom frem til svaret er det ikke alltid de kan det – de bare skjønner det (Silverman, 1989). Undervisning på skolen er bygget opp på en stegvis innføring i pensum gjennom repetisjoner, men dette er ingen anbefalt løsning for barn med stort læringspotensial. “I skolen trenger de ofte færre repetisjoner og kan raskere forstå begreper innenfor sitt område enn hva jevnaldrende kan.” (NOU 2016:14, Mer å hente s.19)