SAMSPILL-modellen
SAMSPILL-modellen har fokus på hvordan vi kan forstå og hvordan vi møter elever med utfordrende atferd. Klarer du å identifisere årsakene til atferden, kan du også samarbeide med eleven og finne gode løsninger som fungerer for både eleven og de voksne.
En vesentlig fordel med SAMSPILL-modellen er at man raskt kan spare inn mye på ressursbruken både i klasserommet og for alle som er involvert i laget rundt eleven.
Nøkkelen ligger i å flytte problemløsningsarbeidet fra møterom og tverrfaglige team tilbake til klasserommet, ved å sette de voksne som er nærmest eleven i stand til å løse problemene i samarbeid med eleven ettersom de oppstår.
Problemet
De fleste elever har forutsetningene for å møte de voksnes forventninger, eller lar seg greit veilede. Andre elever strever i blant, men evner å kommunisere det på måter som gjør at det er relativt enkelt å finne ut av ting.
Den tredje gruppen med elever er imidlertid mer utfordrende – de som i visse situasjoner ikke har forutsetningene for å møte våre forventninger, og heller ikke klarer å kommunisere det på en fornuftig måte. Når kravene overgår evnen og kapasiteten deres kan eleven bli overveldet, og i stedet reagere med det vi opplever som utfordrende atferd.
Heller enn å kommunisere hva som frustrerer dem på en fornuftig måte, kan de reagere med å nekte å følge beskjed, stikke av, bli sinte, gråte, rope og skrike, argumentere og kjefte, kaste ting, sparke og slå, eller utagere.
Det er altså kombinasjonen av overveldelse og manglende evne til å uttrykke seg på en bedre måte som er årsak til at eleven formidler frustrasjonen sin med mindre heldige atferdsuttrykk.
Atferden må derfor forstås som et uttrykk for frustrasjon og manglende evne til å uttrykke seg på en bedre måte.
Når du forstår hva som ligger bak den uheldige atferden, ser du også at betydningen av atferden i prinsippet er den samme som om eleven i stedet rolig hadde rukket opp hånden og sagt “Dette er vanskelig for meg, jeg trenger hjelp.”
Eleven som uttrykker seg rolig og forståelig får som regel hjelpen han trenger. Du kan snakke med eleven og finne ut av hvorfor det er vanskelig, og bli enige om en ok måte å løse ting på.
Men hva med eleven som i stedet uttrykker den samme frustrasjonen ved å kaste matteboka i veggen, sparke deg i leggen og stikke av? Og som ikke er i stand til å forklare hverken oppførselen eller hva som forårsaket den, selv om du tar deg tid og snakker aldri så vennlig og rolig med ham?
Forventninger kontra forutsetninger
Når du forstår at eleven uttrykker seg på en uheldig måte fordi han ikke evner å uttrykke seg på en bedre måte, blir det også lettere å møte eleven med en empatisk holdning.
Når du opplever at eleven er frustrert, er det lite hensiktsmessig å møte ham med korrigering og konsekvenser. Å møte en slik elev med beskjed om å roe seg ned har gjerne helt motsatt effekt.
Møter du i stedet eleven med et vennlig og undersøkende “Nå ser jeg at noe ble vanskelig, hva skjer?” viser du at du er interessert i å forstå og ønsker å hjelpe.
Noen ganger vil det føre til dialog og problemløsning der og da, men ofte kan det være bedre å ta det opp litt senere når eleven er roligere og mer tilgjengelig. Det viktigste er at vi møter eleven på en dempende måte, og ikke selv bidrar til å eskalere frustrasjonen.
Dette handler ikke om å frata de voksne autoritet eller at eleven skal “få det som han vil”, men om å møte eleven med trygghet, skape dialog, og i samarbeid finne balansen mellom forventningene vi stiller og elevens forutsetninger for å møte dem.
Det er når avstanden mellom forutsetninger og forventninger er for stor at frustrasjonen oppstår, og opprettholder vi de urealistiske forventningene vil eleven feile gang på gang, og bli stadig mer frustrert.
Klarer vi derimot å samarbeide med eleven om å finne en balanse mellom våre forventninger og elevens forutsetninger, skaper vi i stedet rom for mestring og utvikling.
SAMSPILL-modellen
Modellen er utviklet av Samspill Kompetanse AS basert på 15 års erfaring fra pedagogisk og organisatorisk arbeid med barn og unge, og veiledning i over 500 skolesaker.
Under utvikling av modellen har vi bl.a. vært inspirert av arbeidene til Jesper Juul, Bo Hejlskov Elvén, Ross Greene, Otto Scharmer, Johanna Raffan og Hans Holter Solhjell.
Mange modeller og programmer for skolene innebærer mer omfattende prosesser for implementering enn hva de fleste skoler har ressurser til. Vi har derfor lagt vekt på å utvikle en enklere og langt mer økonomisk modell, samtidig skolen raskt skal oppleve at den gir resultater.
SAMSPILL-modellen er effektiv fordi man raskt kan identifisere de helt konkrete årsakene bak utfordringene, og lønnsom fordi skolen selv blir i stand til å både løse og forebygge de fleste situasjoner ettersom de oppstår – og dermed raskt frigjør ressurser.
"Han må jo ha ADHD"
Thomas på 10 år har mye uro i kroppen, og sliter med å konsentrere seg og å sitte rolig. Når klassen jobber og er stille, kan han bli urolig og oppleves forstyrrende for de andre.
Lærer Halvorsen gir Thomas beskjed om å oppføre seg, og ved gjentatt uro blir han krassere. Noen ganger har reaksjonene eskalert hos både Halvorsen og Thomas, og det har endt med at Thomas blir båret ut av klasserommet. I disse situasjonene blir Thomas veldig stresset, og han kan reagere med å kaste ting eller stikke av.
Halvorsen har flere ganger tatt opp oppførselen hans med foreldrene uten at det har hjulpet. Halvorsen mener at Thomas må ha ADHD, og foreslår at han henvises til utredning hos PPT for vanskene sine.
Lærer Gundersen opplever også at Thomas blir forstyrrende, men går da ned og snakker rolig med ham. Gjennom undersøkende spørsmål har han funnet ut at Thomas har en indre uro som ikke alltid er så lett å kontrollere, og sammen har de blitt enige om at Thomas kan gå ut på gangen og bevege seg litt når han trenger det. Utover det opplever ikke Gundersen noen større utfordringer med Thomas.
De to lærerne har ulike måter å møte eleven på. Den ene bidrar til å eskalere utfordringene, den andre til å dempe dem.
Det kan hende Thomas vil få en diagnose hvis han utredes hos PPT, men det er også mulig å samarbeide direkte med ham her og nå om de tilpasningene han måtte trenge, uten å måtte ha en diagnose på ham først.
Mange barn og unge har små og store funksjonsvariasjoner som krever tilpasninger, men gjennom en trygg relasjon, god dialog og samarbeid med eleven er det mulig å yte en faktisk tidlig innsats.
Elementene i SAMSPILL-modellen
Trygghet
- Forstå hva elevens atferdsuttrykk betyr
- Forstå elevens funksjonsvariasjoner – at han mangler visse ferdigheter for å håndtere visse situasjoner
- Møt eleven med empati og en undersøkende holdning
Dialog
- Utforsk elevens perspektiv gjennom aktiv lytting – bare eleven selv vet nøyaktig hva som er vanskelig, og hvorfor
- Kartlegg i hvilke situasjoner det blir vanskelig for eleven
- Hjelp eleven å sette ord på hva som er vanskelig, og hvorfor
Samarbeid
- Bli enige om hvilke problemer som er viktigst å løse først
- Presenter de voksnes perspektiv
- La eleven foreslå løsninger som tar hensyn til begges perspektiv
- Diskuter løsningene, og bli enige om hvilke dere prøver ut
- Evaluer løsningene jevnlig
SAMSPILL-sertifisering
Vi har også utviklet en sertifisering for skoler som ønsker å gi elever og ansatte en bedre skolehverdag gjennom å implementere SAMSPILL-modellen på sin skole.